Lycke Larsen har vært på jakthelg hos Crille.

Hvert år inviterer (eller vi inviterer oss selv) til Crille i Vigge på ei helg med jakttrening i fokus. Det vil si Crille gjør egentlig ikke så mye annet enn å trene, og å gå rundt som en slags godsherre på fire bein. Det er hans matmor Marie Israelsson og matfar Niklas Andersson som får slite med oss hundegale tollertullingene. Nå må det sies at de er rimelig hundegal de også. I år var det altså helgen 11.-13. juli som var tidspunktet.

Da vi dro hjemmefra ante Lycke Larsen fred, og ingen fare. Vi plukket opp Marie og Ziva, og Elisabeth og Bris, og la i vei. Vi kom frem tidlig på ettermiddagen og hadde første treningsøkt fredag ettermiddag. For Lycke Larsen sin del var planen å trene jaktfot ved vannet, og eventuelt noe vannarbeid. Pøbelen viste seg fra sin rette side og stakk av ved første anledning. Det hadde jo vært lagt ut ender i området og det burde avklares øyeblikkelig. Deretter bør man løpe raskt rundt omkring slik at ingen kan få tak i en. Når det er gjort og matmor (altså jeg) ser forholdsvis streng ut, da kan man komme tilbake.

Etter at den seansen var over jobbet vi med å gå fot mellom to skåler. Fotgående ble belønnet med godis, sending mot skål med godis, drakamp eller ball i vannet. Ganske raskt oppfattet hun at dette var lurt å være med på. Det skjedde jo noe gøy hele tiden.

Under evalueringen av ettermiddagens treningsøkt ble det raskt avgjort at Lycke Larsen er en veldig selvstendig og egenrådig hund med mye motor, og absolutt ingen myk liten kosevalp. Hvilket betyr at jeg må være veeeeldig tydelig. Lycke Larsen ble dermed oppgradert fra søt valp til pøblete unghund på en-to-tre.

Under middagen ble det veldig stille på hundene, som løp fritt rundt omkring. Da Marie I. kom inn fant hun Lycke Larsen på salongbordet i ferd med å tømme nøtteskålen. Hun ropte skikkelig til og jagde tyven ned fra bordet. Tyven hoppet ned og løp bort og så veldig angrende ut. Marie ble litt bekymret for at hun hadde skremt vettet av Lycke Larsen. Da Marie var nesten på kjøkkenet snur hun seg og hva får hun se? Lycke Larsen forsyner seg med nøtter igjen. «Frekkheten lenge leve!»

Da vi skulle ta kveld, Elisabeth og jeg skulle bo i gjestehytta, klarte Lycke Larsen å sette seg på en salamander, å hoppe ut vinduet og å prøve å hoppe opp i køya til Elisabeth før det ble natt. Jeg må si jeg brukte en del av natten til å gruble på tigeren.

Neste morgen startet vi med passivitetstrening og jaktfot. Lycke Larsen var mer lydhør under denne økta. Vi fortsatte formiddagsøkta nede ved vannet. Lycke Larsen beggynte nok å ane ugler i mosen da matmor forlangte sitt og kontakt når hun kom ut av bilen. Vi jobbet med jaktfot nede ved vannet, og denne gangen var jeg tydelig. Der jobbet jeg etter prinsippet :jeg går – du følger med ved fot. Og belønnet med ball i vann eller tolling når kontakten var veldig bra.

På lørdag ettermiddag trente vi mer tolling og fot. Og «vattensøk», dvs ikke søk etter vann, men et slags feltsøk i vann. Området Lycke Larsen fikk jobbe i bestod av masse høyt siv og noe kratt. Hun storkoste seg og hentet dummy etter dummy. At hun ikke leverte i hånd overså vi fullstendig. Hun fikk også vannmarkering som ble kastet fra båt. Det gikk også fint. Videre fikk hun hente et par dummyer i vanskelig terreng på land. Marie og Elisabeth hadde fulgt med hele tiden og oppdaget at om jeg brukte et bestemt belønningsord slapp Lycke Larsen dummyen. Jeg fikk beskjed om å tie stille og heller klappe i hendene. Og tror dere ikke gullet kom helt inn med dummyene.

Lørdag kveld spiste vi god mat og skravlet hund. Hundene fikk være i bilen under middagen (er ikke bare Lycke Larsen som stjeler nemlig) slik at vi kunne kose oss. noe vi virkelig gjorde. Nå hadde jeg bestemt meg for å være tydelig i forhold til Lycke Larsen så når hun skulle ut av bilen var det rett ned i sitt og kontakt før hun fikk gå. Om kvelden når hun begynte å leke og bjeffe måtte hun ligge sammen med meg til hun ble rolig. Hun protesterte til å begynne med, men så innså hun vel at jeg ikke hadde tenkt å gi meg.

Søndag startet med ei økt med passivitet og fotgående, og det gikk veldig bra. Lycke Larsen hadde god kontakt og jobbet virkelig med å samarbeide.

Også søndag jobbet vi nede ved vannet, men nå var Lycke Larsen mye mer fokusert på oppgavene hun fikk. Tolling gikk bra og hun gikk ganske bra jaktfot. Jeg ble enda tydeligere og mer bestemt, og Lycke Larsen ble litt forundret over dette opplegget. Men vi reiste fra Vigge med økt motivasjon for jakttrening og en slags avtale om fremtidige mål.

Etter at vi kom hjem har Lycke Larsen hatt manga aha-opplevelser. Ikke kan  man gå ut gjennom døra uten å sitte først, så må man gå fot og sitte om man vil ha mat, så må man sitte stille og vente med å hilse når man får besøk, om man går på salongbordet havner man i valpegrinda, og i tillegg får man ikke noe godis uten å ha gjort noe. (Er ikke sikkert Lycke Larsen vil at matmor skal til Vigge neste år).

Nå reiser vi på camping på Øland, og Lycke tror hun skal ha ferie i to uker. Men matmor har andre planer… GOD SOMMER!