I helga har Lycke Larsen vært på lydighetskurs med Anette Kristiansen som instruktør. Vi startet med teori på fredag kveld, mens i går og i dag har vi jobbet med hundene. Anette la vekt på å «se hvert individ» og jobbe ut fra det. I tillegg skulle man legge til rette for at hunden lyktes. Om man feilet hunden måtte man være tydelig med å berømme når det ble riktig. Om ikke hunden fikk det til så måtte man hjelpe hunden til å gjøre det riktig…og berømme og belønne masse!
Vi startet med lineføring. Etter få meter fikk vi klar beskjed om at her måtte det bygges opp en solid og stødig øvelse, ett skritt om gangen. Jeg syns jo som vanlig at pøbelen er rimelig flink så litt snusing i bakken kunne da ikke være så galt…hodet kommer jo opp etterhvert. Niks!! Hodet til Lycke skulle ikke være i bakken, hun skulle kikke opp. Og det var jo egentlig greit nok. Da var det være med meg. Kroppen skulle være rett, ikke være trykkende mot hunden, hodet skulle være løftet, jeg skulle stråle av selvtillit, blikket fremover, og «rockefoten» (venstrebenet) skulle være under kontroll. Skuldrene skulle være rolig og mine påstander om slappe ligament i skulderregionen ble overhørt. Her var det bare å jobbe på. Her er det mye å ta tak i fremover.
Fellesdekk var vi også innom, og her fikk vi noen nyttige tips for å få hunden til å jobbe mens den ligger. Vi kunne dytte litt forsiktig på den, og trekke litt forsiktig i halsreima slik at hunden ble veldig bevisst på at den skulle ligge. Den metoden lærte jeg på slutten av 90-tallet da jeg gikk et lp-kurs på Levanger med Aina Fatland. Men jeg hadde helt glemt å bruke den. Gammel lærdom blir som ny!
Apportdirigering er en eliteøvelse, men det bekymrer ikke Lycke Larsen. Hun synes godt man kan trene det. Her fikk vi god veiledning og det var morsomt å se at Lycke koste seg. På rekruttsamlinga i høst fikk vi innføring i denne øvelsen, men jeg følte det var litt «bøklåt» måte å gjøre det på, noe som førte til at det ble bare halvhjertet med det resultatet at Lycke Larsen ikke ville ta apportbukken. Men nå syntes hun det var gøy. Vi la ut 3 bukker, stilte hunden ved kjegla, gikk ut og pekte på den apportbukken hun skulle ta og ga kommandoen. Når hun plukket opp apporten skulle vi løpe alt vi kunne sammen med hunden tilbake og belønne hunden når den kom. KNAILLARTI!!!
Videre jobbet vi med posisjonsskifter. Lycke Larsen har fine bevegelser når jeg står nærme. Vi jobber med låste bakben og trener på alle tre posisjonene. Her jobbet vi med at hundene skulle tenke bakover, bakover og bakover. Her blir det å forte seg sakte.
Neseprøve sto også på programmet. Først fikk Lycke hente pinnen jeg hadde tatt på et par ganger. Så la Annette ut 5 pinner på andre siden av rommet. Min pinne ble lagt 2-3 meter foran de andre pinnene. Dette løste tigeren kjapt. Vi flyttet pinnen nærmere de andre pinnene. Ikke noe problem. Så la vi pinnen blant de andre. Da brukte hun litt mer tid på å søke, men når hun først plukket opp en pinne så var hun sikker på at den var riktig. Flinke pøbelen.
Ruta var siste post på programmet for oss, men nå begynte Lycke liten å bli sliten. Hun er jo ikke 10 måneder ennå, og det er krevende å være på kurs hele lørdag og søndag. Vi sendte i ruta noen ganger, men det var tydelig at nå begynte det å bli nok til det lille hodet. Men vi fikk mange tips om hvordan vi skal jobbe fremover.
Ellers fikk vi mange verdifulle tips og masse verktøy til verktøykassa ved å se på alle de andre. Veldig trivelig, lærerikt og morsomt kurs.