Sommeren har rast av sted og plutselig var høsten her. Og Lycke Larsen har vært med på mye forskjellig i sommer. Hun har nå rukket å bli 8 måneder.
Høydepunktet var nok 14 dager på Bøda Camping på Øland. På tur nedover overnattet vi på hotell. Vi kom fram til hotellet stuptrøtte midt på natta. Vi sovnet før hodet traff puta…ja altså alle bortsett fra frøken Larsen. Først måtte hele rommet sjekkes, så måtte man hoppe opp på alle veggene (noe hun har begynt med etter at hun var heldig og traff et åpent vindu og kom seg fornøyd ut da vi overnattet i hytte i Vigge), så måtte hun drikke…og hunder slafser når de drikker.Omsider ble det stille. Vel helt stille kan det ikke ha vært for da jeg våknet om morgenen satt Lycke Larsen i senga mi med forklaringen på hvorfor nattlampa ikke fungerte lenger…hengende ut av munnen.
Vi fikk tid til en rask visitt hos Mia Gester og familen. Hun er oppdretteren til Lycke Larsen. Der fikk vi treffe igjen mamma Ducky, og Esset, kullbror til Lycke Larsen, og Kaja. Lycke og Esset var like aktive og koste seg med å leke sisten.
På Bøda bodde vi i campingvogn og vi lå plassert like ved «hovedveien» gjennom campingen. I høysesongen er det ca 7000 campinggjester pr dag. Så Lycke Larsen var opptatt med å se på alt og alle som passerte. Og det var mye forskjellig : barn og voksne i alle farger, fasonger og lydnivåer, syklister på fire hjul, på tre hjul, på to hjul, på ett hjul, med motor, uten motor, hunder av både kjente og ukjente raser, papegøye, og jaggu passerte det to riddere i full rustning til hest like utenfor vogna. Ellers var Lycke Larsen med i Borgholms slottruin, på marked i Byxelkrok, bytur i Borgholm, på Bøda Hamn og spiste røkte reker, og hun storkoste seg på hundestranda på campingen (selv om mor forlangte at hun måtte gå fot og vente på lov til å bade).
Siste helga i august var vi, Lycke Larsen og jeg, på lydighetssamling i Mosjøen. Vi var 16 deltakere som ble delt opp i tre grupper. Vi var 5 stykker på vår gruppe, to som konkurrerte i klasse3, to i klasse 2 og Lycke Larsen på 8 måneder. Vi fikk veiledning av lydighetsdommer Erik Brenden og hans kone Lillian Brenden. Hun er med på det norske landslaget i lydighet. Denne helga lærte vi virkelig å ta lydighetstreningen ned på momentnivå. Noe jeg syntes var spennende, for da kunne jeg begynne å trene på moment i øvelser som ikke kommer før i elite. Vi fikk blant annet prøve oss på ruta, fri ved fot, innkalling, felles dekk, felles sitt og apportdirigering. I tillegg fikk vi forslag til hvordan vi skulle trene på neseprøven og innkalling med stå. Det var også lagt opp til at vi deltakerne skulle hjelpe og veilede hverandre. Det var veldig lærerikt. Det er ikke alltid like enkelt å si at ting ikke er bra nok. Men det må til om det skal bli bra!
